Oppsummering av fagstoff til tema "Sikkerhet og fred"

Den siste måneden omtrent har vi i Politikk og menneskerettigheter jobbet med det store temaet "Sikkerhet og fred", tilsvarende kapittel 24 i læreverket Politikk og makt fra Cappelen Damm. Dette er et enormt tema, som dekker både ulike konflikttyper, tradisjonell og ny forståelse av sikkerhetsbegrepet, og ulike utfordringer for statene i dag. Når dette inneholder både atomvåpen, terrorisme, cyberkrigføring og failed states, sier det seg selv at det er mye stoff elevene skal igjennom. Som case har vi vært innom Iran (atomprogram og -avtale), Nord-Korea (atomprogram), Ukraina (konfliktbeskrivelse + cyberkrigføring), Russland (utenrikspolitikk), og en rekke andre eksempler, og i tillegg bruker jeg å la elevene lære om Huntingtons teori med utgangspunkt i hans artikkel "Clash of civilizations" fra 1993. Selv om den er gammel, så har begrepene hans satt seg i analysespråket i statsvitenskapen, og for å diskutere religionens rolle i konflikter gir den et fruktbart utgangspunkt både for analyse og kritikk.

Å skulle oppsummere alt dette i én økt er krevende. Ofte lar jeg elevene få en kortere, ren faktaprøve når vi er i mål med en slik lengre faktadel, for å sikre at de har fått fagstoffet på plass. Denne gangen valgte jeg heller å kjøre (nok et) samarbeidsopplæringsopplegg. De som leser denne bloggen vet at jeg har en forkjærlighet for å sende elevene rundt omkring i rommet for å dele og diskutere med hverandre. Dette er dog mer utfordrende når fagstoffet strekker seg så bredt, fordi det da er vanskeligere å samle trådene og unngå at alle momentene fremstår som løsrevne fragmenter.

Del 1: Stå på rekke,
forklare begreper
Jeg startet opplegget med å lage en begrepsliste som dekker omtrent at vi har jobbet med. Denne kan finnes her, og dekker altså kap. 24 i læreboka Politikk og makt, + en del mer mtp. case som er nevnt over. Denne la jeg i et samskrivingsdokument (google doc), og fordelte dem mellom elevene, så alle fikk to hver. Elevene fikk så i oppgave å bruke læreboka, powerpoints og artikler som vi har lest, for å definere og forklare sitt begrep skriftlig. Dette gjorde de i fellesdokumentet, slik at alle kan bruke det som oppslagsverk senere.

Da elevene hadde skrevet ferdig, stilte de seg på to rekker mot hverandre, slik som de står på bildet til høyre. De fikk så ett minutt hver til å forklare sine to begreper for den de sto ovenfor i rekka. Samtidig ga jeg beskjed om at de måtte følge nøye med når den andre forklarte sine begreper, fordi de etterpå skulle bytte begreper med hverandre.

Etter at de to rekkene hadde fått hvert sitt forklaringsminutt, ga jeg beskjed om at de skulle bytte begreper. I tillegg flyttet jeg alle på den ene rekka et "hakk" til siden, slik at de fikk en ny partner. Deretter gjentok jeg samme instruks: Ett minutt hver til å forklare sine to begreper for den de sto ovenfor i rekka. Samtidig, beskjed om at de måtte følge nøye med når den andre forklarte sine begreper, fordi de etterpå skulle bytte begreper med hverandre.

Del 2: Instruks for
gruppearbeid 1
Denne øvelsen gjentok vi så 7-8 ganger, med begrepsbytt og flytting for hver gang. En del av begrepene i lista er overlappende, så det er ikke nødvendig at alle forklarer alle begrepene. Så, når vi var i mål med dette, delte jeg elevene i fem grupper, som fikk hvert sitt hjørne av rommet (og en midt på). Disse gruppene fikk hvert sitt hovedfelt innenfor det store temaet "Sikkerhet og fred", som de nå skulle diskutere ut i fra den felles problemstillingen "Hvorfor er det vanskelig å samarbeide internasjonalt for å bekjempe/løse dette problemet". Alle gruppene fikk beskjed om å forberede seg ved å definere/forklare begrepet eller teorien, og så reflektere sammen over problemstillingen. Samtidig fikk de også beskjed om at alle skulle presentere sin problemstilling i nye grupper i etterkant. Alle måtte dermed følge godt med å delta aktivt for å få med seg det gruppene snakket om. Dette fikk de totalt fem minutter til å gjøre, og her kunne de dra god nytte av begrepsøvelsen som vi akkurat hadde gjennomført.

Mens elevene diskuterte, gikk jeg rundt og tok bilder... Og i tillegg kunne jeg korrigere utydeligheter, legge til noen eksempler, og påpeke små misforståelser, før elevene ble sendt ut i siste del av opplegget. Hver gruppe ble nummerert internt med nye tall, slik at alle kom på gruppe med en fra hver av de andre gruppene. Her satt det nå en representant som kunne snakke om hvert enkelt case fra det første gruppearbeidet. Jeg ga dem så fem minutter i total, med beskjed om å fokusere på problemstillingen med hvorfor man ikke før løst problemet, og la definisjonsdelen være kort. I de fem minuttene ga jeg beskjed med klapp og "skift" hver gang det var gått et minutt, selvfølgelig med digital nedtellingsklokke på fremviseren (skriv "bomb countdown" i google, så får du den jeg bruker). Dette gir godt driv for elevene, og jeg hørte underveis at de også fylte inn hos hverandre der det eventuelt var små mangler eller hull fortsatt.
Del 3: Elevene diskuterer
 i grupper

Målet med denne siste delen er å samle elevene inn mot den store overordnede tematikken: Hvorfor er det så vanskelig å få statene til å samarbeide om å løse de store internasjonale problemstillingene. Da er vi tilbake til det evigvarende spørsmålet om hvordan anarkiet åpner, eller ikke åpner for samarbeid, og hvilke perspektiver ulike teorier gir på om statene kan gi etter der det ikke nødvendigvis gir vinning på kort sikt for dem selv. Vi kan også plukke frem suverenitetsprinsippet, versus de føringene som ligger i folkeretten. Forhåpentligvis kan vi da i morgen når vi legger alt dette sammen se at på tross av at det er mange utfordringer, så er diskusjonene når vi skal forsøke å besvare disse spørsmålene ofte ganske like. I tillegg er det denne typen spørsmål elevene ofte vil bli bedt om å diskutere på eksamen, og i den virkelige verden er det jo også dette man snakker om: Hvordan få statene til å samarbeide for å løse verdens utfordringer, og er det i det hele tatt mulig?





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan skrive essay?

Digital debatt om medienes rolle i politikken