God kommunikasjon med elevene - alfa omega for vellykket undervisning!

Fra mandag skal jeg være veileder for tre studenter for første gang, og det gleder jeg meg veldig til. Jeg har akkurat tatt fem studiepoeng i veiledning, og håper å få fortsette å ta flere, og synes det er veldig spennende å skulle få være med på å utdanne nye lærere. 

Som alltid fører så nye innslag i lærerhverdagen til at man må reflektere over hva som skaper god undervisning - ikke minst når jeg nå tenker på at jeg skal ha studenter inne som skal observere meg i aksjon i klasserommet. Jeg har dermed reflektert mye de siste dagene over hva det er som faktisk gjør at det fungerer godt i akkurat mitt klasserom, og det som fremstår som det absolutt viktigste er god kommunikasjon med elevene. Det legger grunnlag for både vilje og evne til læring hos dem, og det gjør jobben i klasserommet "lett", i den forstand at man tåler mer fra hverandre, både på godt og vondt, når utgangspunktet er at man kommuniserer godt. Men så kan det jo innvendes at god kommunikasjon, er ikke det en magefølelse, er ikke det også et ullent uttrykk som vanskelig lar seg definere? Nei, tenker jeg, det er det ikke. For god kommunikasjon handler om en hel del konkrete og planleggbare grep.

For det første: Se den enkelte elev. Den slitte formuleringen sier svært lite, men innholdet er viktig, for dette handler om å ha oversikt over og å følge med på at alle elevene i klasserommet blir lagt merke til. Jeg legger merke til: I dag har jeg snakket mye med Thomas og Ole om temaet vi jobber med, og mye med gjengen bakerst om leksa fra i går, i tillegg fikk Janne oppmerksomhet for et godt eksempel under gjennomgangen. Og så har jeg vært innom de fleste underveis i økta, og jeg var innom Ingeborg og snakket litt om konserten hun var på sist uke, men nå når det er et kvarter igjen så ser jeg at jeg ikke har snakka med Iselin og Jon i det hele tatt. Ok, da noterer jeg meg bak øret at jeg enten må få vekslet ord med dem nå, eller jeg noterer meg i boka at jeg må ha tid til dem neste gang. Målet mitt er at jeg alltid skal veksle noen ord med hver enkelt elev i hver økt. Hvis ikke jeg har et bevisst forhold til dette, vil 1/3 av klassen fort falle ut av radaren, fordi de ikke ber om å bli sett, og dermed vil de som ber om det få all plassen. 

For det andre: Ta elevenes interesser på alvor. Mange lærere er veldig opptatt av fagene sine, og vil bruke mest mulig tid på læring, selvsagt, og jeg anser også meg selv som en del av denne gruppa. Men samtidig er det en veldig god investering i den gode klasseromsfølelsen å bruke tid på det elevene er interessert i. Alle vet at det er lurt å koble dette sammen med fag for å øke læringseffekten, men det er ikke alltid at siste frisørbesøk, et dataspill eller festen på fredag lar seg koble godt opp mot parlamentarismen. Det er da min veldig klare erfaring er at det av og til lønner seg veldig å bruke tre minutter på å snakke om det spillet, eller den nye frisyren, fordi det skaper en relasjon som gjør at eleven heller vil være med på samtalen om parlamentarismen som kommer etterpå. Og man trenger ikke vite mye om det eleven snakker om for å ha en slik samtale; jeg har selv lært meg forskjellen på house og dub-step i en time... For dette handler også om at eleven skal føle at han eller hun mestrer noe, og gjennom å vise dette blir det lettere å kanskje måtte jobbe og være frustrert over faget, fordi eleven vet at læreren vet at hun kan mye om noe annet. 

For det tredje: Ned på elevenes nivå! Et helt praktisk grep som også har stor effekt, er å komme ned på elevenes nivå når man er i samtale med dem. Og med dette mener jeg, som i barnehagen: Ned på huk, eller sitt på stol ved siden av dem en snakker med - ikke stå og se ned på den eller dem som sitter. En samtale (og merk at dette handler om samtale med eleven - ikke nødvendigvis å gi eleven hjelp!) blir med ett mange steg mer likeverdig når ansiktene kommer i samme høyde, og det er lettere å få tak i elevens meninger og å spørre det spørsmålet som vi lærere kanskje kan spørre mye oftere, nemlig: "Forsto du hva jeg sa nå?". Det er også enklere for eleven å ikke skjønne, hvis læreren ikke fysisk sett står over eleven. 

For det fjerde, og kanskje viktigst: Vær klar over at elevene og du som lærer er likeverdige, selv om du kan mer om faget du underviser i enn det de kan. Relasjonen mellom lærer og elev er naturlig skjev, i det læreren er og skal være en autoritet innenfor sitt fagfelt, som han skal (bør..) kunne mye mer om enn det eleven gjør. Men dette innebærer ikke at læreren er mer verdt, eller at lærerens meninger om andre ting enn det som gjelder fagkunnskap naturlig er mer riktig enn det elevene mener. Riktig nok kan det være andre områder hvor læreren i kraft av alder og levd liv vet mer enn elevene - men det gir aldri læreren rett til å hovere over elevene. Det samme gjelder når det kommer til dagsform og de utskjelte følelsene. Når læreren har hatt en travel uke og er sliten, kan han eller hun endre opplegg etter dette, for eksempel ved utsette sin egen gjennomgang av stoff til neste gang, for heller å la elevene jobbe med oppgaver i boka som betyr at læreren kanskje får mindre å gjøre i timen. Eleven har ikke den muligheten til å endre spillereglene for undervisningen - men de har også varierende dagsform! Vi snakker så mye om late og slappe elever, men samtidig, det er så viktig at dette klarlegges helt i starten: Dette forventer jeg av dere (innsats, engasjement, læring) - men samtidig aksepterer jeg at dere ikke er på høyden hvert minutt i hver time. For hva vet vi om årsaken til at Tonje, som vanligvis jobber og er engasjert stirrer ut av vinduet og ikke løfter pennen? Det er da så viktig å velge responsen "går det greit med deg" og deretter "jeg ser at du er sliten i dag, prøv å gjøre så mye som du får til", heller enn "jobb!". Dette forutsetter naturligvis den gode relasjonen bygd i punktene ovenfor - for "gjør så mye du kan" vil bli tolket til "ingenting" hvis ikke relasjonen dere imellom er den riktige. 

Enkelt? Nei kanskje ikke, men viktig! Jeg tror mange av oss mangler bevissthet rundt dette, og bruker det nevnte og slitte "se elevene" om kommunkasjon, men så mangler vi de konkrete tankene om hva dette faktisk innebærer, og hva det faktisk krever av handlinger i klasserommet. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Spill Alias!