Hvorfor er Delta! et godt læreverk?

Som tidligere nevnt er jeg medforfatter av et nytt læreverk i samfunnsfag, som kommer ut på Cappelen Damm nå i juni. Forrige mandag hadde vi kurs med presentasjon av boka, og jeg tenkte å reklamere litt ved å la dere lese min del av presentasjonen. Denne omhandler tankene bak- og målene våre med boka. For den som måtte lure: Boka vil være tilgjengelig som pdf-fil fra en gang i mai, men vi venter med trykk i påvente av endelig versjon av den nye læreplanen i samfunnsdag.

Så, jeg vil starte med tittelen på boka, for den er et godt utgangspunkt for å si noe om vår hovedtanke med dette arbeidet. Og nå vet dere at den er Delta!, og å skape deltagelse er et viktig aspekt for oss samfunnsfagslærere.

Den generelle delen av læreplanen forteller oss om det meningssøkende menneske, det allmenndanna menneske, og det integrerte menneske: Å være lærer er altså å være med på å skape en samfunnsborger som både ser nødvendigheten av og har ønske om og forutsetninger for å delta i demokratiet. Og for oss som underviser i samfunnsfag er dette et særskilt ansvar, fordi mye av oppdraget om å lære elevene om de nødvendige tingene ligger i våre fag. Samtidig er det en viktig balansegang her å skulle jobbe med fag, samtidig som samfunnet rundt skolen stadig roper om nye ting som må behandles i klasserommet. En god bok må dermed både ha det brede og samfunnsoppdragende perspektivet, samtidig som den vektlegger de konkrete læreplanmålene og dermed det faktiske faginnholdet som vi som fagpersoner kjenner så godt.

Hvordan har vi så tenkt rundt dette med å skape deltagelse? Her er det flere ulike plan som man må tenke ut i fra:

·         I klasserommet: Handler dette om å skape grunnlag for to elevgrupper: For ST og for mange sterke elever er samfunnsfag et fag som er nærmere knytta til elevens hverdag og som kanskje kan oppfattes som lettere enn en del andre fag. I tillegg er det for dem kanskjeflere problemstillinger som åpner for diskusjon og praktisk jobbing enn det de finner i andre fag, og samfunnsfaget er dermed en avveksling og et annerledes fag enn de andre fagene de har. 

For YF derimot, er samfunnsfag kanskje et fag som er tyngre og lenger unna hverdagen deres enn hva de opplever i programfagene sine. Vårt mål er å få begge disse elevgruppene med og å gjennom gode oppgaver stimulere til deltagelse i klasserommet.

·        I samfunnet: Samfunnsfag er samtidig så mye mer enn klasserommet, for vi skal også utdanne samfunnsborgere. Samfunnsfag har et særlig ansvar for å hjelpe elevene til å forstå hvordan samfunnet henger sammen, og for å lære dem å være kritiske og deltagende. Og dette handler ikke bare om å stemme ved valg. Dette handler også om å kunne forstå hva som står i avisene, og å kunne danne seg og ytre en mening om og kanskje også engasjere seg i ulike saker. Klarer vi dette så er vi gode, og det er et soleklart mål for oss at boka skal støtte oss, og dere, i dette arbeidet.

Så skal vi løfte oss til siste plan, og det er det internasjonale. Dere har jo sett forsiden vår allerede, men jeg har lyst til å fortelle helt konkret hva dette bildet viser.

·         Internasjonalt: Forsiden på boka er en mann i en demonstrasjon i Egypt under den arabiske våren i 2011, som vi alle falt pladask for da vi skulle velge forsidebilde til boka vår. På plakaten står det «Takk, Egypts ungdom». Som vi alle vet spilte sosiale medier en stor rolle i de omveltningene som skjedde, og jeg har lyst til å la dette representere det internasjonale aspektet ved samfunnsfaget. Her er også engasjementet og deltagelsen kjempeviktig, og kan vi være med på å gi elevene forståelse for alle de utviklingstrekkene som vi kan putte inn i den store kategorien globalisering, så er vi kommet et langt stykke på vei.

Dette er bakgrunnen for arbeidet vi har lagt ned i denne boka, og dette kan konkretiseres ut i disse målene:

1. Få med de sterke og de svake elevene, nevnt tidligere både ST og YF. Dette gjøres gjennom tekster tilpasset alle elevtyper, og ikke minst oppgaver tilpasset både teoristerke og mer praktisk anlagte elever
2. Vise motstridende analyser og vurderinger. Vi har tekster som forklarer ulike fenomener ulikt, og vektlegger konfliktperspektivet. Alle spørsmål i samfunnsfag handler til slutt oftest om fordeling av goder. Uenighet om hvordan disse godene skal fordeles må formidles, og det kanskje viktigste elevene kan forstå er skillet mellom fakta og politisk holdning eller mening.
3. Fremme arbeid med kilder, det vil si både med å finne kilder, vurdere kilder, bruke kilder og vise hvilke kilder en selv har brukt
4. Oppgaver med utgangspunkt i kompetansemål som står som grunnlag for teksten. I arbeidsprosessen har vi tatt utgangspunkt i kompetansemålene hele veien, og vi har starta i en kanskje uvanlig ende, ved å først lage oppgaver etter kompetansemålene, og så deretter skrive teksten ut i fra oppgavene. Dette har vi gjort for å holde oss så tett til læreplanen som overhodet mulig, og for å gi oss selv rom til å lage en hovedtekst som faktisk bare behandler det den iflg. læreplanen skal behandle. Dette har også gitt oss frihet til å velge fordypningstekster der vi mener at disse kan gi tilpasning til enten sterkere eller svakere elever. I en tettpakket hverdag med mye å gjøre er boka vår dermed en garanti for at alle kompetansemål blir godt dekket, og det gjennom relevant, variert og spennende undervisning. 

      Her er det dermed rett og slett bare en ting å gjøre for dere samfunnsfagslærere: Bestill vurderingseksemplar mens dere venter på pdf-utgaven, og bli overbevist:)