Vurdering av politikktentamen

I nærmere en uke har politikktentamen vært min hovedbeskjeftigelse, vurdering har fylt hvert ledige minutt omtrent. Vanligvis er kanskje ikke vurdering det som kommer på topplista over det jeg synes er best med jobben min, men denne gangen har det faktisk vært til tider ganske morsomt. Hovedårsaken er selvsagt at elevene gjør det bra, og at jeg ser at målrettet jobbing både fra deres og min side har effekt.

Oppgaven de har besvart lyder som følger:

Med utgangspunkt i arbeidet du har gjort i forberedelsestiden, skal du skrive en sammenhengende tekst der du:

1. Gjør rede for den politiske situasjonen og menneskerettighetssituasjonen i Russland i dag.
2. Drøfter hvilke utenriks- og sikkerhetspolitiske hensyn andre stater må ta om de ønsker å samarbeide med Russland.
3. Vurderer kort om samarbeid mellom stater alltid er ønskelig. 

Den observante leser vil se at dette er en lettere omskriving av eksamensoppgaven fra vel to år siden, hvor tema var Afghanistan og menneskerettighetene. 

Elevene fikk forberedelsesdel noen dager før, hvor temaet "Samarbeid med Russland" var oppgitt. 

Gjennom dette året har vi i tillegg til faginnholdet som ligger styrt av kompetansemålene i læreplanen jobbet mye med hvordan en samfunnsfaglig drøftende artikkel skal skrives. Vi har skrevet til sammen fire lengre oppgaver (inkludert høst- og vårtentamen), hvor vi både i for- og etterkant har snakka om og jobba med tekstsammenheng og rett og slett konstruksjon av denne typen tekst. Forskjellen til de lavere kursene er jo at de her forventes å kunne skille mellom begreper og teori på den ene siden og empiri på den andre, og at de så klarer å vise dette skillet i tekst for så å bruke begge deler i drøfting og analyse av en case. Og det er slett ikke enkelt! Nivået som kreves er faktisk forholdsvis høyt, og jeg tar meg selv i å tenke at det har steget temmelig kraftig siden jeg gikk ut fra videregående i 2001. Men, elevene kommer seg opp dit, og jeg ser at omtrent alle i min klasse nå er i stand til å forstå gangen med at de først redegjør for begreper, deretter skildrer sak, og så drøfter de saken ved hjelp av begrepene. Og det er så bra, for dette er nøkkelen til alle oppgaver de skal skrive senere, uansett fag.

I tillegg til oppgavestruktur har vi brukt mye tid på kildeføring både i tekst og i kildeliste i år, og endelig begynner det også å sitte! Dette har vært et satsingsområde på jobb hos oss, og vi har valgt en felles mal som alle fag skal følge for å gjøre det lettere for elevene. Dette har vi også jobbet med i før- og etterkant av hver eneste oppgave, og jeg er dermed utrolig fornøyd med at tidsbruken har hatt effekt. Sammen med oppgaveskrivingen tror jeg faktisk at dette kanskje er et viktigere bidrag til resten av utdanningen deres enn det faktiske faginnholdet - for faginnholdet får de repetert senere. Oppgaveskriving og kildeføring vil det bli forutsatt at de kan. Så jeg gleder meg over at mange får det til, og har av og til lyst til å ringe dem og rope karakteren deres i telefonen omtrent. Ikke at alle får fem, for det får de slettes ikke. Men å gå fra 3 til 4 fordi en har skjønt strukturtriksene er faktisk en stor prestasjon.