Elevene, Facebook og jeg

For noen måneder siden opprettet jeg facebooksider for alle fagene mine. Jeg har alltid hatt (og har fortsatt) som fast policy at jeg ikke er facebookvenn med nåværende elever, og har vært litt skeptisk til de gruppene som jeg vet at noen få av kollegaene mine har. Men, samtidig har jeg sett potensialet i å nå elevene på en arena hvor de faktisk oppholder seg (i motsetning til It's Learning, hvor de sjelden er inne), så da noen av elevene ba om en gruppe, slo jeg til, og i løpet av en ukes tid kom det grupper i alle fagene.

Mine erfaringer med dette har til nå vært nesten udelt positive, så jeg velger å la all skryten komme først. Det store plusset er naturligvis først og fremst at jeg når elevene. Både med faginformasjon og med tilleggsinformasjon som de ellers ikke ville lest. Spesielt i fagene politikk og religion er det veldig fint for eksempel å legge ut artikler som er relevante for faget og som følger opp tema som vi har jobbet med tidligere i året. Sjansen for at flere leser dette og dermed holder seg oppdatert i faget er veldig mye større når de får det på Facebook! I tillegg kan elevene også selv legge ut artikler og ting som er fagrelevante - de gjør det ikke i stor grad nå, men det er noe jeg tenker å legge opp til å større grad neste år, kanskje som hjemmelekse hvor ansvaret for å legge ut interessante saker går på omgang.

Det andre som jeg synes er veldig positivt er at elevene kan stille spørsmål utenfor timen direkte inne på fagsidene, som besvares kjapt av de andre elevene eller av meg. I utgangspunktet var det dette jeg var mest skeptisk til, fordi jeg så for meg at jeg kom til å måtte være på jobb til alle døgnets tider, gjennom at jeg ikke kunne logge meg inn på Facebook, som jeg bruker ganske mye, uten å bli bombardert med spørsmål. Og jeg må også si at det har kommet noen yderst få spørsmål og kommentarer som jeg har måttet slette og kommentere på tomannshånd i etterkant fordi de er upassende på en side som tross alt står i regi av et skolefag. Men på generell basis har det ikke vært noe problem, det er snakk om to-tre tilfeller i fire fag over tre måneder. Resten av spørsmålene som kommer er korte og greie, og krever svært lite av meg. De er dermed en liten pris å betale for at elevene faktisk ser og forholder seg til det jeg legger ut. Elevene er selv også kjempepositive, og mange har uttalt at de nå er mye mer oppdatert på hva som skjer i faget. Så da burde jo alt være bra?

Det bringer oss over til baksiden av medaljen. Det største aberet slik jeg nå ser det, er faktisk at jeg, ved å bruke Facebooksidene mer enn jeg bruker skolens plattform, er at elevene logger seg enda sjeldnere inn på It's Learning. Det betyr at besøkene på fagsidene til de lærerne som ikke bruker Facebook (som jo er de aller fleste) blir enda sjeldnere. Betyr det at jeg er illojal? Kanskje, på en måte, i og med at jeg ikke slutter opp om det forumet som vi har fått tildelt og skal jobbe for å få elevene til å bruke.

Min andre innvending mot å bruke Facebook er at jeg gjennom å gjøre det støtter opp om en stor og kommersiell aktør, som jeg ikke nødvendigvis har lyst til å støtte opp om. Men det må jeg innrømme at jeg ikke har så veldig store moralske kvaler med nå, fordi fordelene er så store. Tilgangen til elevene er blitt så mye bedre, ta for eksempel i ettermiddag. Fem elevsamtaler. Alle møtte. Det er første gang på to år slapp jeg å sitte på et grupperom i påvente av elever som har glemt avtalen. Hvorfor husket de å møte og hvor de skulle gå? Jo, fordi jeg kunne sende dem beskjeder på Facebook like før ettersom de skulle inn. Herlig.

Vi er dermed blitt venner, elevene, Facebook og jeg. Og det bidrar helt klart positivt til mine fag, og til min undervisning. Så dermed tar jeg faktisk sjansen på en aldri så liten anbefaling jeg altså: Facebookgrupper for elevene - Go for it!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Spill Alias!