Press
Det er to undervisningsdager igjen før påske, og takk for det! I løpet av det året jeg var ute i permisjon har jeg klart å glemme hvor mye en lærer i videregående jobber fra februar og utover. Man har alltid tusen ting som skal gjøres, alltid en ny bunke som skal vurderes, alltid noe som skal skrives/sendes/forberedes. De timene man har undervisning er det nærmeste man kommer pauser - da kan man jo lene seg litt tilbake og gjøre det som trengs, og så kan man observere at andre jobber. Ellers er det rett og slett et konstant kjør frem mot at standpunkt skal settes og eksamen skal gjennomføres.
Det er umulig å ta fri uten at man ikke klarer å bestemme seg for at i dag, i dag skal jeg ikke gjøre noe. Men man vet at det ligger arbeid og venter, og for min del gnager det konstant bakerst i hjernen: Du burde jobbe, du er ikke ferdig, du burde jobbe, tenk på at du skal gjøre. Og så vet jeg også at nå blir det bare mer fremover, når tentamen kommer etter påske og norskstilene ramler inn i bøtter og spann, og alle skal ha sine ekstra runder og alle fag skal ha oppsumering og repetisjon og jeg vet ikke hva. Samtidig ser jeg på kalenderen og har så få timer igjen, tredjeklassens undervisning går jo i oppløsning nå, men de skal jo opp til eksamen sikkert, så de siste timene er verdifulle. Samtidig skal de være russ, og det betyr vel at jeg ikke akkurat kan vente maksimal innsats i noen uker, på tross av at det trengs. Jeg kan få opp de to andre klassene mine til muntlig eksamen også, har jeg riktig flaks får jeg opp fire partier, det blir sannelig mye jobb for unge lektor Kosberg!
Et uendelig fjell med arbeid ligger foran meg. I morgen er det først fire timer norsk i 3STA, som skal ferdigstille de litterære radioprogrammene som de jobber med. Så er det to timer om organisasjonsteori i sosiologien, de må jeg planlegge i norsktimene. Så er det skriving, huske å printe ut de 13-14 oppgavene som jeg skal vurdere i påska, forberede religionstimene på fredag, sende ut de siste varselskjemaene til dem som mangler vurderingssituasjoner, gå på alle møtene, føre fraværet og anmerkningene, svare alle elevene som lurer på alt mulig, og alt mulig annet som jeg ikke kommer på i farten. Et uendelig fjell.
Jeg trenger ferie, nå!
Det er umulig å ta fri uten at man ikke klarer å bestemme seg for at i dag, i dag skal jeg ikke gjøre noe. Men man vet at det ligger arbeid og venter, og for min del gnager det konstant bakerst i hjernen: Du burde jobbe, du er ikke ferdig, du burde jobbe, tenk på at du skal gjøre. Og så vet jeg også at nå blir det bare mer fremover, når tentamen kommer etter påske og norskstilene ramler inn i bøtter og spann, og alle skal ha sine ekstra runder og alle fag skal ha oppsumering og repetisjon og jeg vet ikke hva. Samtidig ser jeg på kalenderen og har så få timer igjen, tredjeklassens undervisning går jo i oppløsning nå, men de skal jo opp til eksamen sikkert, så de siste timene er verdifulle. Samtidig skal de være russ, og det betyr vel at jeg ikke akkurat kan vente maksimal innsats i noen uker, på tross av at det trengs. Jeg kan få opp de to andre klassene mine til muntlig eksamen også, har jeg riktig flaks får jeg opp fire partier, det blir sannelig mye jobb for unge lektor Kosberg!
Et uendelig fjell med arbeid ligger foran meg. I morgen er det først fire timer norsk i 3STA, som skal ferdigstille de litterære radioprogrammene som de jobber med. Så er det to timer om organisasjonsteori i sosiologien, de må jeg planlegge i norsktimene. Så er det skriving, huske å printe ut de 13-14 oppgavene som jeg skal vurdere i påska, forberede religionstimene på fredag, sende ut de siste varselskjemaene til dem som mangler vurderingssituasjoner, gå på alle møtene, føre fraværet og anmerkningene, svare alle elevene som lurer på alt mulig, og alt mulig annet som jeg ikke kommer på i farten. Et uendelig fjell.
Jeg trenger ferie, nå!
Kommentarer