Hva er et godt læreverk?

I morgen skal jeg i møte hos Cappelen Damm, for å diskutere hva et godt læreverk i samfunnsfag skal inneholde, eller kanskje snarere hva det vil innebære å være et godt læreverk i samfunnsfag. Dit ble jeg invitert for noen uker siden, av en dame som hadde en kollega som fulgte nettopp denne bloggen. Det er veldig morsomt å vite at man blir lest, og ikke minst også veldig morsomt å bli spurt til råds!

Tiden har gått siden mailen dumpet inn i innboksen, og tanken har surret i bakhodet... Hva er et godt læreverk i samfunnsfag? Hvordan harmonerer læreverket med læreplanen? Vi bruker hos oss boka Samfunnsfag, utgitt av nettopp Cappelen Damm. Er den boka bedre enn andre lærebøker?

Mine første tanker har vært at dette er det veldig vanskelig å svare på, fordi jeg ikke kjenner læreboka veldig godt. Samtidig har jeg jo brukt den i snart to år? Burde jeg ikke da kjenne den? Svaret her ligger i at jeg, vi hos oss, bruker læreboka lite. Eller ikke bare lite, nesten aldri. Hvorfor ikke? På den ene siden fordi vi liker å gjøre spennende ting, og spennende ting står ikke i læreboka. På den andre siden fordi vi lærerne kan det som står i læreboka. Vi kan gjennomgå det uten å bruke boka. Vi kan aktivisere elevene og få dem til å lære stoffet uten å bruke boka. Vi kan legge opp til vurderingssituasjoner som gjør at vi får testet kompetansemålene uten å bruke boka. I det hele tatt så har vi egentlig ikke så veldig mye bruk for den boka, kanskje med unntak av de gangene vi ber elevene lese på en prøve, eller hvis de skal gjøre repetisjonsoppgaver. Og det siste gjør mine elever forholdsvis sjelden.

Kanskje fremstår jeg nå som hovmodig, men jeg tror altså at jeg, og mine kollegaer, er like kompetente fagmennesker som dem som får i oppdrag å skrive lærebøker. I de fleste fag, også i samfunnsfag, fremstår lærebøkene ofte som en oppramsing av det teoristoffet som læreplanen etterspør at elevene skal gjengi/reflektere over/diskutere/drøfte. I tillegg finnes der en rekke repetisjonsoppgaver, pedagogisk lagt opp på ulike nivåer, hvor det vanskelige nivå 3 gjerne etterspør refleksjon, sammenligning eller diskusjon. Kanskje skal man skrive litt lenger, snakke litt sammen, lage en presentasjon.

Hvor er så sammenhengen i faget? Den forsvinner. Lærebøkene legger opp til at man skal undervise hver økt som enkeltstående timer, med ett tema for hver økt. Så kan man jobbe med oppgaver, og så går man videre til neste økt, og nytt tema. Dette trenger vi ikke, tenker jeg. Dette kan vi. Dette er kjekt å ha, og det er en lettvint løsning om man ikke har så mye tid til å planlegge undervisningen, men det er ikke dette som gjør at boka blir tatt i bruk i time etter time.

Så er naturligvis det store spørsmålet: Hva skal til da, for at læreboka skal brukes, mye? God undervisning kjennetegnes av gode opplegg som viser sammenheng i faget og mellom kompetansemålene. God undervisning gir oversikt, samtidig som de gir fordypning i det som er viktig. God undervisning har fokus ikke bare på faginnhold, men på didaktikk. Lærebøkene i min hylle ville blitt tatt i bruk mye oftere om de inneholdt flere opplegg - lengre gjennomtenkte opplegg med gjennomtenkt bruk av fagstoff og variasjon i undervisningsmetodene. Ikke bare de evindelige repetisjonsoppgavene.

Å lese en tekst og så svare på spørsmål om teksten, for så å diskutere en problemstilling i teksten med sidemannen eller i klassen er heller ikke veldig spennende. Dette er gjerne det man finner på de ulike læreverkenes nettsider. Dette er det samme som å bruke boka, men på skjermen. Her kunne jeg ønsket meg det samme som i bøkene: Hele perioder som omfatter hele områder i læreplanen. Hele opplegg som bygger opp mot en gjennomtenkt vurderingssituasjon.

Kanskje har tiden løpt fra lærebøkene? Den tiden hvor lærebøkene hadde som hovedfunksjon å inneholde alle fakta som elevene skulle lære, er jo strengt tatt forbi? Kildene finnes overalt, internettet er i klasserommet. Som lærer vil jeg gjerne finne egne kilder, som passer akkurat til de punktene som behandles. Læreboka kan være fin å ha for introduksjon eller repetisjon, men andre kilder kan være like gode, og ofte mer relevante fordi de er mer målrettet. Dermed ønsker jeg meg en lærebok, eller også læreverk på nett, som gir meg noe annet, noe mer, et læreverk som gir meg støtte i prosessen med å lage helhetlig og god undervisning.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Spill Alias!