En liten hyllest til 3STA

Siden februar har jeg undervist i norsk og religion i en tredjeklasse. Det betyr at vi tilbringer ni timer i uka sammen, og de opptar over halvparten av min lærertid. Selv om jeg kjente noen av elevene fra før, var jeg litt nervøs da jeg skulle ta over begge fagene samtidig - hva om det ikke fungerte godt? Hva om det ble ni slitsomme timer, hver uke?

Heldigvis har det gått kjempegodt, så godt at jeg har lyst til å skryte litt av beste 3STA også i bloggen, for makan til hyggelig gjeng! Av og til har man klasser hvor alt man gjør egentlig blir bra, fordi kjemien mellom elever og lærer er så god. Da kan en glede seg til hver time, samtidig som man kan lene seg litt tilbake i klasserommet og flyte på den gode følelsen, og da blir jo undervisningen enda bedre - en trygg lærer er jo en (enda) god (bedre) lærer. I tillegg er mange av elevene flinke, spesielt muntlig, og det legger også et godt fundament for å få gode diskusjoner.

En del skravling er det jo. Men jeg velger å tenke at skravling, innenfor rimelighetens grenser naturligvis, er positivt. Skravling betyr at det er et sosialt samspill i klassen, som man også kan snu inn mot faget. Skravling betyr også at det er hyggelig å være sammen med elevene, og jeg sliter fortsatt med det samme som jeg slet med da jeg var fersk, det må jeg innrømme; åh så ofte jeg har lyst til å fortsette å prate med elevene om alt annet enn fag! Akk hvor ofte må jeg bestemme meg for å slutte å snakke, fordi jeg ser at jeg selv er skyld i at de flyter ut... Jeg tror dog at det også er positivt, jeg er sikker på at elever merker at man som lærer faktisk er oppriktig interessert i dem og i det de driver med.

Det eneste dumme er at jeg jo er nødt til å sette alle disse karakterene. Fire standpunktkarakterer, det er nesten halvparten av karakterene fra VG3. Skulle ønske jeg kunne servere dem boller og saft i stedet, og så kunne noen andre hatt ansvar for vurdering og tilbakemeldinger. Sukk. Dessverre er det lite å gjøre med det. Noe annet som er dumt er forresten også at de jo skal slutte snart. Jeg tror aldri jeg kommer til å venne meg til at elever slutter! Da jeg forlat min første klasse, gode 1STA ved Strand VGS, var det bare kjempetrist. Da jeg gikk ut i permisjon og måtte gi slipp på nåværende 3SFB var det også trist. Og nå blir dette supertrist, med alle disse timene i uka blir de jo mine elever alle sammen. De blir hele jobben, jeg drømmer om dem om natta, og jeg kommer til å tenke på dem lenge etter at de har slutta. Forhåpentligvis får jeg dog 29 nye facebookvenner etter at karakterene er satt, sånn at jeg kan følge med på hva som skjer med dem etter at tiden deres på videregående er over.

Dette som en liten hyllest til klassen og til det å ha hyggelige elever - det er lærerlykke!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Statsbudsjettet 2011 og frafall i videregående skole

Arbeid med roman i norskfaget: Tante Ulrikkes vei

Spill Alias!