Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2010

Ny uke

Det er søndag, og en ny uke står for døra. Hver fredag er det herlig med helg, men sannelig er det ikke slik at det er greit å starte uka igjen også, hver gang når det nærmer seg mandag! Timeplanen min er rimelig baktung, så mandag og tirsdag er avslappende (kun tre undervisningstimer mandag, en møtetime på tirsdag). Onsdag er det både undervisning og mange møter, mens torsdag og fredag er tunge med seks undervisningstimer hver. Men det er greit, jeg har masse tid i starten av uka til å planlegge slutten, og får dermed gjort det meste av arbeidet i løpet av normal arbeidstid (med unntak av vurderingen selvsagt, som er fast helgekost).

Uansett, i morgen er det tre timer sosiologi og sosialantropologi. Som nevnt i forrige innlegg prøver jeg her ut en ny vurderingsordning, med vurdering av noen elever i nesten alle timer. Jeg har til nå gjort dette i to økter, og det har fungert fint. I tillegg jobber vi med et spennede tema, fordeling av goder. Vi nærmer oss ideologiene nå, og det blir v…

Ny vurderingspraksis

Etter et frustrerende terminoppgjør er det nok ikke bare meg som har vridd hodet for å finne nye måter å vurdere på. Hva kan man gjøre for å få elevene til å møte, og for å sørge for at man gjør jobben med å gi dem sjansen til å få vurderingsgrunnlag, SAMTIDIG som man skal slippe å løpe etter dem i gangen?

Jeg har fire elevgrupper, og stort sett går dette fint, men i den ene gruppa har det vært mange elever med voldsomt stort fravær (50 % og høyere). Lovverket sier ingenting om noen konkret grense for hvor høyt fravær man kan ha (som påpekt tidligere), så jeg har lurt veldig på hva jeg skal gjøre for å sikre at elevene faktisk må møte, og for at det skal få konsekvens om de ikke møter. Dette er det jeg har kommet frem til:

I en kopp på kontoret mitt ligger nå lapper med navnet til alle elevene. I minst en av de to øktene per uke kjøres det vurdering. Det gjøres på følgende måte:
I periodeplanen er det avmerket hvilke dager det blir vurdering, og hvilke kompetansemål vi jobber med i perio…

Nytt sosiologitema: Fordeling av goder

Nytt tema i sosiologi for ukene fremover er kampen om og fordelingen av godene. Dette blir spennende - og som statsviter er det nok ikke til å komme unna at jeg synes dette emnet er mer interessant enn kultur og sosialisering. Vi har startet emnet med to økter med fokus på debatten om det såkalte moralpolititet på Grønland i Oslo, som har gått i Aftenposten den siste tiden. På fredag startet vi med å lese artikler om saken, som vi analyserte med sosiologiske begreper som normer, sosialisering, normsender og -mottaker, kultur og parallellkultur, etnosentrisme og etnisitet. I dag har vi så hatt fagsamtaler med rundt åtte elever av gangen, hvor de ble delt i to grupper. Den første gruppa argumenterte for moralpoliti med bakgrunn i ytrings- og religionsfrihet, mens den andre gruppa argumenterte mot, med bakgrunn i norsk kulturforståelse. Dette ble veldig spennende, og det passer nok mine elever bedre med diskusjon muntlig, enn med skriftlige prøver (jeg har kun elever fra påbygning, og e…

Vurderingskaos og fraværsfrustrasjon

Tiden er inne for terminkarakterer i fagene, og i orden og adferd. Dette betyr møter. Tirsdag er min undervisningsfrie dag, men i dag har den likevel vært fylt med tre timer med gjennomgang av orden, adferd, IG og stryk. Dette har vært svært frustrerende, i det det hersker stor usikkerhet om hvordan regelverket skal tolkes. Mye er tvetydig, og mye virker rett og slett lite gjennomtenkt, eventuelt helt bak mål. Tenk bare på følgende:

Det er nå lærerens plikt å sørge for at elevene har vurderingsgrunnlag (altså at eleven får karakter i faget). Elevene er riktig nok pliktige til å møte opp, men om de ikke møter opp så får det liten/ingen konsekvens. Det finnes ikke lenger noen prosentgrense for hva som er for mye fravær, så i praksis vil elevene kunne ha 50-60 % fravær, så lenge de har møtt på vurderingssituasjonene. Det er altså greit at elevene er borte 2-3 dager, hver uke - om de bare er strategiske nok til å møte når det skjer noe viktig, så kan de fremdeles få karakter i alle fag. Om…

Ikke overraskende med språkmangel

NRK setter fokus på språkfagenes, og da spesielt tyskens svekkede stilling. Stadig færre søker seg til disse fagene både i videregående skole og ved universitetene. I saken nevnes flere viktige faktorer som gjør at man bør lære språk: Man får innblikk i andre lands kultur, og dette gjør det lettere å samarbeide innenfor både politikk og næringsliv. Ofte er ikke andre lands representanter like gode i engelsk som vi nordmenn er, og da kan man gå glipp av viktig informasjon om man ikke behersker den andre partens språk. Dertil kommer, for tyskens del, at Tyskland er en av Norges største handelspartnere, og de er også en viktig maktfaktor innenfor den internasjonale politikken. Dermed er det av svært stor viktighet at vi har et tilstrekkelig antall som behersker tysk, og også generelt andre fremmedspråk enn engelsk.

En god start på dette ville være å øke fokus på fremmedspråkene i skolen. Noe er gjort, ved at man i dag får tellende karakter i fremmedspråk etter ungdomsskolen, og ved at man…

Hva kan man gjøre med lærermangelen?

NRK Østlandssendingen sendte i går dette innslaget om hvordan man jobber for å rekruttere nye og gode lærere til en del skoler i Oslo Øst (se også tekstversjon her).

Kanskje er dette veien å gå? Noe må gjøres for at alle skoler skal få på plass kvalifisert personale, og dette er i alle fall en start. Jeg tror dog at man nok må gå enda lenger for å fylle opp klasserommene. Vi kan i siste utgave av Morgenbladet lese at det snart er tomt for realfagslærere, og stadig færre velger språkfag som studievei, så få at enkelte "universiteter" vurderer å legge ned undervisningen innenfor fagene.

Vi trenger flere språklærere, og vi trenger flere realfagslærere. Viktig er det dog at vi ikke maler oss inn i våre respektive faghjørner, men at vi står sammen: Norsk skole trenger flere lærere, i alle ledd! Hva må så gjøres for at dette skal skje? Jo, flere må få LYST til å bli lærere, å være lærer må igjen bli atraktivt.

Hvordan gjør vi så det? Her er det ikke nødvendigvis pengene det står på, …

Tid

I Norge har de aller fleste nok penger og kan kjøpe det de vil, ikke bare ut i fra behov, men også med utgangspunkt i hva man måtte ønske seg. Vi lever i et overflodssamfunn, hvor det å ikke ha råd til noe som oftest betyr at man har penger, men vil bruke dem på noe annet, eller i verste fall at man ikke har råd akkurat nå, men derimot om noen dager når lønna kommer inn på konto. Alt hva en vil ha, kan man få, og de fleste kan skaffe seg det samme. Likevel bevarer enkelte ting sitt stempel som eksklusive ”must-haves”, selv om de ikke lenger er noe man nødvendigvis må spare til eller jobbe for.

På julaften både i år og i fjor har jeg fått en teskje i sølv av mamma. De skal bli til et sett med teskjeer, som jeg kan bruke når jeg serverer kake når jeg har besøk. I tillegg burde jeg kanskje samle til et sett med sølvbestikk, slik at jeg kan bruke det når jeg har middagsbesøk? Det synes nok i alle fall mange bestemødre rundt omkring.

Bestikk i sølv, krystallglass og lignende er typisk for di…