Innlegg

Internasjonale klimaforhandlinger

Bilde
Ingenting er så behagelig som når man skal forberede en økt, og tenker at det blir mye jobb å få alt på plass. Men så, dukker på magisk vis en eller annen god oppgave opp! Enda mer behagelig er det når man i tillegg har laget den oppgaven selv, men bare hadde glemt at den eksisterte... 

I Politikk og menneskerettigheter har vi det ganske ambisiøse målet om at vi skal "drøfte problemstillinger om fred og sikkerhet, økonomi, miljø, utvikling og bistand i tilknytning til internasjonalt samarbeid" (puh!). Den grunnleggende problemstillingen er egentlig for alle områdene de samme som de er generelt på den internasjonale arenaen: Hva er det som gjør samarbeid mellom statene vanskelig, når de på lang (eller også av og til på kort) sikt har felles interesse av å jobbe sammen mot felles mål. Klimaforhandlingene er jo en klassisk problemstilling i så måte. Til disse lagde jeg en oppgave i desember 2015, i etterkant av klimaavtalen i Paris. Denne er tilpasset samfunnsfag, og ligger på n…

Oppsummering av fagstoff til tema "Sikkerhet og fred"

Bilde
Den siste måneden omtrent har vi i Politikk og menneskerettigheter jobbet med det store temaet "Sikkerhet og fred", tilsvarende kapittel 24 i læreverket Politikk og makt fra Cappelen Damm. Dette er et enormt tema, som dekker både ulike konflikttyper, tradisjonell og ny forståelse av sikkerhetsbegrepet, og ulike utfordringer for statene i dag. Når dette inneholder både atomvåpen, terrorisme, cyberkrigføring og failed states, sier det seg selv at det er mye stoff elevene skal igjennom. Som case har vi vært innom Iran (atomprogram og -avtale), Nord-Korea (atomprogram), Ukraina (konfliktbeskrivelse + cyberkrigføring), Russland (utenrikspolitikk), og en rekke andre eksempler, og i tillegg bruker jeg å la elevene lære om Huntingtons teori med utgangspunkt i hans artikkel "Clash of civilizations" fra 1993. Selv om den er gammel, så har begrepene hans satt seg i analysespråket i statsvitenskapen, og for å diskutere religionens rolle i konflikter gir den et fruktbart utgang…

Politikere på fisketur? DETTE kan elevene lære av!

Bilde
For tiden er alle samfunnsfagsklasser hos oss i gang med hovedområdet politikk og demokrati i samfunnsfag. Og i alle klasser sånn omtrent, for min del i alle fall i tre, har vi nå kjørt en øvelse på bakgrunn av en artikkel som sto i Aftenposten etter Stortingsvalget i 2013. Artikkelen tar utgangspunkt i fem personer som er på fisketur, med svært varierende innsats. Aftenposten har så bedt de politiske partiene om å fordele fisken som fiskerne får, etter hva de synes er en rettferdig fordeling.

I undervisningen har vi gitt det samme utgangspunktet til elevene: Fem personer er på fisketur, innsats og humør varierer. Fordel fisken mellom dem. Deretter har alle gruppene forklart sine svar, og så har vi diskutert fordelingen i klassen. Dette blir veldig interessant når vi videre kan se på hva de ulike partiene vil gjøre, og hvordan de argumenterer for sin fordelingsmodell. Dette innebærer mellom annet Rødts fordeling, slik bildet her viser.

Partienes fordeling av fisk blir særlig interessant…

Livet med elever

Av og til, eller ganske ofte, når jeg går gjennom gangene på jobb, i morgenmørket, når klokka er før 8... Og de velter inn, i en uendelig strøm, som aldri tar slutt. Da tenker jeg, og sier ofte, hvorfor har jeg ikke en kontorjobb. Jeg er jo tross alt utdannet statsviter. Jeg kunne hatt en jobb hvor jeg hadde kunnet gjemme meg i hjørnet. Kanskje kunne jeg gått ut for å hente kaffe, men ellers vil jeg sunket inn i min egen skjerm. Uforstyrret. Usett.

Du er sårbar, når du står der foran dem. Alt du sier og alt du gjør, alle bevegelser, hvert ord, hver pause og hvert pust. Alt ser de. Det krever sin kvinne, eller sin mann, å stå der. Noen ganger er det som om det bare er spot-lightene som mangler, når du går på scenen. Og skal styre showet, i noen timer. Få alle med, lage stemning, løfte dem opp, roe dem ned, fase dem inn, fase dem ut. Og forhåpentligvis kunne sende dem ut som litt rikere personer, med litt mer kunnskap i sekken, når lysene slukkes og økta er over.

Men hva jeg får? Ja hva…

Samarbeidslæring og debatt om norsk utenrikspolitikk

Er det lov å bruke et blogginnlegg til å reklamere for et annet blogginnlegg, når man selv skriver (har skrevet) begge? Ja, det må det vel være? Mitt innlegg med undervisningsopplegg om norsk utenrikspolitikk, for faget Politikk og menneskerettigheter, er nå publisert på FAGSNAKK, som er Cappelen Damms fagblogg. Sjekk innlegget på http://fagsnakk.no/samfunnsfag/2017/01/03/a-undervise-i-norsk-utenrikspolitikk/


Samarbeidslæringsopplegg på årsaker til kriminalitet

Bilde
I dag var klokka veldig tidlig kl. 8, og en tretimersøkt om kriminalitet kjentes ikke ut som akkurat det jeg hadde lyst til å gjøre. Så sukk og stønn, arbeide litt med oppgaver i boka, sukk og stønn, vi må gjennomgå dem også. Men så...! Av og til, bare faller det idéer inn i hodet. Etter pausen skulle vi jobbe med årsaker til kriminalitet, og jeg tenkte: Dette, er jo mat for mons. Så når pausen kom, henta jeg farget papir i fire ulike farger (antallet treergrupper jeg fikk i klassen), noen sakser og penner, samt heftmasse, tape eller annet som gjør at elevene får til å henge papir opp på veggen. Deretter gikk opplegget som følger (selvfølgelig alltid med bomb countdown i bakgrunnen).

1. Elevene deles i grupper på tre, som får utdelt ca. 20 lapper (eller flere), en farge per gruppe. Første oppgave er så å skrive ned alle årsaker de kan komme på som kan forklare hvorfor noen blir kriminelle. Elevene får fire minutter (med countdown) på å skrive ned alt de kan komme på, etter å ha fått in…

Er demokrati alltid det best fungerende styresettet? Sirkeldebatt med teoretisk utgangspunkt.

Bilde
Livet i Politikk og menneskerettigheter - aldri kjedelig. Som sedvanen er i en ny klasse, så skal noen illusjoner fjernes. Demokrati og menneskerettigheter er fine idealer, men samtidig ikke uproblematiske, eller i det minste udiskutable, standarder for statsdannelse. Og det, er det ikke alltid så lett å få taket på, når man har gått så mange år i norsk skole.

Dere ser her oppsettet for et samarbeidslæringsopplegg med demokrati som utgangspunkt. Spørsmålene vi skal frem til å diskutere, er:
1. Kommer verden til å bli mer demokratisk i årene fremover?2. Er innføring av mer demokrati alltid ønskelig?
Som inngang til opplegget gjennomgikk vi Robert Dahls demokratidefinisjon. Dahl er jo en klassiker innenfor statsvitenskapen, han brukes i læreboka, og jeg vet at de som evt. velger å studere statsvitenskap møter ham igjen allerede i grunnemnene. Det er dermed viktig både for faget nå og for videre studier at denne definisjonen sitter. Sammen med den diskuterer vi gjerne om Norge er et demok…