søndag 31. juli 2016

Oppdatering av Delta!

Jeg er medforfatter av læreverket Delta! Samfunnfag for VG1/VG2, utgitt på Cappelen Damm i 2013. Hver sommer er det fornyingstid, og en del av fridagene brukes til å lage årsplaner, skrive nye tekster, oppdatere faktamateriale og lage nye oppgaver til nettsiden. Denne sommeren er i så måte intet unntak, og det er egentlig deilig. Når man er glad i jobben sin, så er sju uker uten faktisk ganske lenge. Legg til at sommerferien tilbringes med to små barn, så er det faktisk veeeldig avslappende å sette seg foran pc-en og lage undervisningsopplegg.

De siste dagene har fokus hos meg ligget på kapitlene våre om økonomi og arbeidsliv. Ikke akkurat mine favorittemaer, det må jeg vel innrømme. Men det er likevel spennende områder å arbeide med, for jeg lærer faktisk en del underveis selv også. I tillegg er det nyttig å faktisk tenke på hvordan undervisningen kan bli spennende, på de hovedområdene som jeg selv har litt mindre giv inn i. Som statsviter fordypet i internasjonal politikk, er det lett å legge hovedtyngde i internasjonale forhold og norsk politikk, men dette er jo også kanskje de to temaene i samfunnsfaget som oppfattes som mest (eller i alle fall mer) krevende (enn de andre hovedområdene). Og mens jeg ikke synes økonomi er like spennende, er det jo et faktum at elevene ofte liker temaene som dukker opp her, i tillegg til at de ser den direkte nytteverdien på en annen måte enn når vi jobber med EUs oppbygging.

Arbeidet har resultatert i fire oppgaver, én om sosial dumping i bilpleiebransjen, én om frafall i videregående skole med fokus på yrkesfag, én om forbrukeransvar og kasting av mat, og én om egenandelsgrensa på boliglån. I tillegg er det mye annet nytt og oppdatert stoff, og mer kommer også, på www.delta.cappelendamm.no. Ta en kikk! :)

onsdag 6. juli 2016

Snart omstart

Jeg har hatt to tredjeklasser i år, én i Religion og etikk, og én i Politikk og menneskerettigheter. Nå er det gått noen uker siden de gikk ut, og blikket begynner å vendes, fra bakoverskuende (tenk at de har slutta) til fremoverskuende (tenk, nå kommer det snart nye elever!). Det er alltid stas, samtidig alltid med en viss melankoli, at jeg går inn i sommerferien. Det er en av yrkets store fordeler, som en kollega av meg så fint sa til elevene på årets vg3-avslutning: "Det er jo ikke bare de du liker som slutter, du blir jo kvitt dem du ikke liker også". I overført betydning: Det er alltid fint, å kunne begynne på nytt, gjøre om, endre og tenke nytt, tilpasse og forbedre, og få en skikkelig prosess ut av sin egen undervisningspraksis.

På den andre siden tror jeg aldri at jeg ordentlig vil venne meg til at elever blir ferdige med skolen. De jeg har jobbet så tett med, med målrettet relasjonsbygging, alle de samtalene, diskusjonene, alle de timene vi deler, og så, *poff*, er de borte. Og de skjønner ikke selv en gang hvor over det er, hvor slutt det er. De sier "vi kommer innom", "vi snakkes", og jeg vet at neida, vi gjør ikke det, de aller fleste av dere ser jeg aldri igjen, fordi det bare er snakk om uker før dere er spredt ut i verden. Og det er jo da nære bånd som brytes, bygd opp gjennom år, bare for å forsvinne når eksamen er over og vitnemålet er delt ut. Så det er alltid vemodig, samtidig som det er så fint, fordi de båndene er så utrolig gode, og fordi det jo er nettopp hele skolesituasjonen og læringsprosessen som legger til rette for at de skal komme på plass.

I år har jeg i tillegg en problemstilling som jeg ikke i like stor grad har møtt før. Begge tredjeklassene mine har vært flinke, og spesielt religionsklassen har slått alle rekorder. Det gjør at jeg nå i ettertid virkelig ser hvor mye fag de har lært i løpet av året, og hvor stor refleksjonsdybde mange av dem har. Det er virkelig merkelig nå å skulle tenke på å starte med samme fag på nytt, i en annen klasse, hvor det faglige nivået (igjen) skal ligge på null, og hvor hele referansebredden skal bygges på nytt. Når jeg tenker på de siste gjennomgangene og de siste vurderingene før standpunkt nå, og på hva som hadde skjedd om jeg hadde gjennomgått det samme i en klasse uten et tilsvarende år med undervisning? De stakkars elevene ville ikke hatt sjanse til å henge med. Og det er utrolig fascinerende som lærer å se at man har fått i gang en så tydelig kollektiv kunnskapsutvikling i en gruppe. Når sammenhengene sitter så godt til slutt som de har gjort nå, så er det dermed vanskelig å forestille seg hvor man skal starte med de nye, fordi jeg har kunnet ta så mye for gitt med de elevene som jeg nå har hatt.

Det blir dermed noen rare uker fremover. Se bakover. Savne. Sette punktum. Se fremover. Glede. Og gjerne alt det samtidig, mens kropp og hode sakte men sikkert gjør seg beredt til et nytt skoleår, som ganske sikkert blir like flott som det forrige.

lørdag 23. april 2016

En aldri så liten debatt om språkpolitikk

Denne idéen er vel verken helt ny eller helt original, men når man sitter der på kontoret og lurer på hva i all verden man skal gjøre, så er det kanskje fint å få sett denne som inspirasjon uansett? Vi er kommet nesten i mål nå med norsken på vg2 ST, og skulle i gang med læreplanmålet som omhandler språkutvikling på 1800-tallet. Vi har jobbet lenge og vel med romantikk og nasjonalromantikk, med mye tekstlesing og -tolkning, så litt variasjon ville gjøre godt.

Jeg starta timen med en kjapp gjennomgang av språkutviklingen frem til 1800-tallet. En kjapp powerpoint til dette ligger her om noen har lyst til å bruke den. Deretter jobbet elevene med et enkelt samarbeidslæringsopplegg. Vi bruker CappelenDamms læreverk Moment, og her er kapitlet delt veldig fint inn i underdeler som viser de ulike synene på hvordan språket norsk skulle lages. I grupper på fire fikk hver elev tildelt én modell, som de leste godt på, for så å presentere disse for hverandre. Her er det godt rom for differensiering, i det både lengde og innhold naturlig nok ligger på ganske ulikt nivå for de forskjellige modellene.

Når alle hadde lest godt på sin del, satte jeg så alle med samme del sammen, slik at vi dannet fire store grupper. Én på hver gruppe fikk så i oppgave å lede en gjennomgang av stoffet, slik at vi sikret at alle hadde fått med seg det vesentligste. Så gikk vi tilbake i små grupper, hvor elevene la frem informasjon om sin modell, mens de andre noterte. Denne delen avsluttet vi så med en kahoot med faktaspørsmål om språkutvikling på 1800-tallet.

Så, var det på tide med paneldebatt. Min erfaring er at det alltid er moro, men at noen lett blir passive. Jeg har dermed med hell forsøkt i andre klasser å få flere med. Dette løser jeg ved å lage roller i gruppene. I denne debatten hadde vi tre elever på hver gruppe, og hver gruppe fikk tildelt en debattant. De som deltok, var:

  1. En embetsmann (etterhvert fikk han navnet Carl)
  2. Johann Sebastian Welhaven
  3. P.A. Munch
  4. Henrik Wergeland
  5. Asbjørnsen og Moe, representert ved Asbjørnsen
  6. Knud Knudsen
  7. Ivar Aasen
I hver treergruppe, hadde de så tre roller:
  1. Debattant
  2. Debatthjelper. Denne deltok også i debatten, gjennom en åpen chat med debattanten. Det betyr at hun/han kan komme med innspill, innlegg, svar osv. som debattanten kunne bruke i debatten. Vedkommende kan også hjelpe til med eksempler og hente fram argumenter
  3. Poengteller. Denne rollen innebærer å telle poeng for en av debattantene fra en annen gruppe. Hun/han må dermed følge nøye med på hva én av debattantene sier, og notere poeng for innlegg, argumenter og motargumenter mot de andre deltagerne.
I treergruppene fikk elevene så en halvtime til å forberede argumenter for sin sak. Her brukte de boka og de notatene de hadde tatt tidligere i økta, i tillegg til internett. Jeg ga her to stikkord: Finne argumenter FOR egen sak, og kritikk MOT de andre.

Etter at halvtimen var gått, samlet vi oss så til debatt i klasserommet. Debattantene ble stilt opp foran, og de starta med 10-20 sekunder (bare noen setninger hver) til å presentere sitt syn. Så var det ordet fritt, og klart for debatt. Jeg var ordstyrer, og passet på å alltid gi dem ordet ved å bruke navnet på deres rollefigur. Slik fikk vi alltid understreket hvem som mente hva i debatten.

Debatten ble meget god, og de ulike synene kom veldig tydelig frem. Elevene var også veldig fornøyde, og flere sa at dette ville de huske veldig godt fordi de hadde hørt hva de ulike sa i debatten. Så får vi se, om det hjelper når vi neste uke skal kjøre muntlig vurdering med utgangspunkt i de samme rollene. Da skal elevene lage debattprogram i radioformat. Det blir spennende!

Her noen blinkskudd fra debatten (selvfølgelig brukt med elevenes tillatelse):

P.A. Munch gyver løs på Henrik Wergeland

Asbjørnsen forklarer forskjellen på Berg og Fjell, mens Knud Knudsen venter på å få ordet

søndag 3. april 2016

Radiodebatt i samfunnsfag

For noen uker siden fikk jeg et godt tips av en annen lærer, som fortalte at han hadde latt elevene lage radiodebattprogrammer om ett av diskusjonstemaene i Politikk og menneskerettigheter. Siden har jeg tenkt: Neste gang vi skal debattere noe, så skal jeg ta metoden i bruk. Og som sagt, så gjort. De siste øktene i Politikk har vi brukt til å lære om oljens posisjon i internasjonal politikk, og videre nå om klimaet, og om norsk klimapolitikk som en av verdens største oljestater. Vi skal i følge læreplanen drøfte både olje og miljø, og sette dette i forbindelse med internasjonalt samarbeid.

Så, da stoffet var gjennomgått, og elevene var arbeidsklare, skred vi til verket. Elevene ble delt i åtte grupper. De diskuterte følgende fire problemstillinger: 

  1. Overnasjonalitet er løsningen på allmenningens problem, 1/JA, 5/NEI 
  2. Demokratiet må ofres for miljøet, hvis det blir nødvendig, 2/JA, 6/NEI 
  3. Vesten har et historisk ansvar for klimaproblemene, og må dermed ta større kutt enn fattige land, 3/JA, 7/NEI
  4. Det er viktigere å redusere fattigdom i verden enn å gjøre noe med klimaproblemene 4/JA, 8/NEI 
Som dere ser er tallene etterpå gruppenummer, gruppe 1 fant argumenter FOR påstand 1, gruppe 5 MOT påstand 1 og så videre. For hver påstand opprettet jeg også et samskrivingsdokument, som begge de to gruppene som arbeidet med den aktuelle påstanden noterte i. Dette slik at de skulle ha mulighet til å forberede seg på hverandres argumenter. Dette kan gjøres via fx. www.samskrive.ndla.no eller www.piratepad.net. 

Elevene fikk så 25 minutter til å samle argumenter for sitt synspunkt. Når forberedelsestiden var over, gikk to og to grupper sammen, slik at de kunne debattere mot hverandre. De fikk da sitte i ro på hvert sitt rom. Hver stor-gruppe valgte så en programleder. På 20 minutter skulle de nå spille inn en radiodebatt på maks 5 minutter om sitt tema. Litt god tid måtte de ha, da flere av gruppene valgte å gjøre flere opptak.

Da opptakene var ferdige, sendte elevene disse til meg på mail, og vi spilte dem av alle fire i klasserommet slik at alle fikk høre de andres produkter. Og de ble jevnt over veldig bra, så dette skal jeg definitivt gjøre igjen!

Noen forslag til ettertanke for senere bruk; dette er også et godt utgangspunkt for å skrive. Jeg ser for meg at det ville være et godt trekk her å gi alle beskjed om at de i etterkant kunne valgt å skrive om ett av temaene som de selv ikke hadde laget debatt på, og dette kunne de gjort med tilgang til notatene som de andre hadde laget i sitt fellesdokument. Det skal jeg prøve i neste runde :)

mandag 22. februar 2016

Folkedans i norsktimen

Deler her noen bilder fra noen uker siden. I arbeidet med nasjonalromantikken var vi så heldige å få inn en folkedansinstruktør for å vise oss litt folkedans, og for å fortelle litt om både innhold og historie for folkedans i Norge. Som dere ser: Engasjerte og glade elever, i utrolig festlig opplegg!





torsdag 18. februar 2016

Lærereufori

Torsdag er den lengde arbeidsdagen min. Seks undervisningstimer i ett strekk, alle på VG3 studiespesialisering. Først Religion og etikk, deretter Politikk og menneskerettigheter - teoritunge fag som krever sin mann (kvinne) i både gjennomgang og undervisningsopplegg. Mange engasjerte elever som stiller spørsmål, veldig lite rom dermed for å komme litt dårlig forberedt eller uten å ha fullstendige planer klare.

I utgangspunktet kan det synes som en slitsom dag? Men det er fantastisk. Jeg går inn i gangene på torsdager, inn under glasstaket og ser ned på elevene som går rundt, og gleder meg til å starte. Henter kaffe, tar en prat med lærerne for de andre klassene som ligger parallelt med min om hva vi skal gjøre, printer litt og får på plass de siste praktiske tinga før timene skal i gang. Får alt med meg bort til klasserommet, går inn døra, mange smilende ansikter! Lufte litt, skrive litt på tavla, hilse på de siste som kommer inn, svare på noen spørsmål, og så dra undervisninga i gang.

På dagens program: Summe litt i grupper om leksa fra sist, gjennomgå litt med noen nye begreper om retninger i islam. Jobbe med svært opplegg for begrepslæring - finne ut at det tar for lang tid, endre opplegg underveis, le med elevene, endre opplegg igjen, få det til å funke. Gjennomgå nytt stoff, nå islamisme, mange hender i været, mange interesserte blikk, alle skriver. Endelig ferdig, ønske god vinterferie, pause. Ny time. Elevene gleder seg, de vet hva vi skal gjøre. Entusiasme. Smil. Glede. Vi skal forberede debatt i debattlag, om økonomisk globalisering. Alle skriver, vi er i samskrivingsdokument. Mange spørsmål underveis, alle gruppene diskuterer og drøfter tema, jeg jobber med å understreke ulike typer argumentasjon. Alle er gira. Vi tar pause, og flytter pulter frem til panel. Debattantene tar plass, de andre teller poeng eller deltar via samskrivingsverktøy. Alle jobber kjempegodt, argumentasjonen er god og riktig. Elevene smiler, klapper, prater. Lærer! Jeg sitter bakerst, og smiler. Debatten er over, elevene lander på pultene mine, hvor de skriver for å få ut adrenalinet i kroppen. Så er timen ferdig.

Jeg har ikke rukket å spise noe særlig, og masse arbeid ligger og venter på meg når jeg kommer tilbake på kontoret. Jeg har glemt en avtale med en elev, og noen karakterer jeg skulle legge ut. Men energien, fra elevene, sitter i kroppen. Torsdag ettermiddag har jeg lyst til å jobbe. Dette er dagen da jeg produserer modelltekster, og hvor åpenbaringer om fantastiske opplegg detter inn i hodet. Hvor jeg har lyst til å lese fagtekster, og gjerne planlegger for neste uke, fordi jeg har lyst til å fortsette der vi slapp.

Dette er lærereuforien. Dette er grunnen til at vi fortsetter. Denne følelsen er grunnlaget for innsatsen vi legger ned. Hvordan lære mer nå? Hvordan dra alle inn? Hvordan få dette enda bedre til? Planlegge, tenke, vurdere, gjøre, le litt, endre, gjøre, vurdere, planlegge. Med glede. Å, så mye glede.