mandag 10. oktober 2016

Samarbeidslæringsopplegg på årsaker til kriminalitet

I dag var klokka veldig tidlig kl. 8, og en tretimersøkt om kriminalitet kjentes ikke ut som akkurat det jeg hadde lyst til å gjøre. Så sukk og stønn, arbeide litt med oppgaver i boka, sukk og stønn, vi må gjennomgå dem også. Men så...! Av og til, bare faller det idéer inn i hodet. Etter pausen skulle vi jobbe med årsaker til kriminalitet, og jeg tenkte: Dette, er jo mat for mons. Så når pausen kom, henta jeg farget papir i fire ulike farger (antallet treergrupper jeg fikk i klassen), noen sakser og penner, samt heftmasse, tape eller annet som gjør at elevene får til å henge papir opp på veggen. Deretter gikk opplegget som følger (selvfølgelig alltid med bomb countdown i bakgrunnen).

1. Elevene deles i grupper på tre, som får utdelt ca. 20 lapper (eller flere), en farge per gruppe. Første oppgave er så å skrive ned alle årsaker de kan komme på som kan forklare hvorfor noen blir kriminelle. Elevene får fire minutter (med countdown) på å skrive ned alt de kan komme på, etter å ha fått introdusert at de både kan tenke på ting som enkeltpersoner bestemmer, familie, nærmiljø, skole og så videre.

2. Internt i hver gruppe nummereres elevene seg med 1, 2 og 3, fx. ved at den som har kortest hår er nummer 1, nest lengst er nummer 2 og så videre. De som får tildelt nummer 1, reiser seg og går til neste bord i klokkeretningen. Den som får tildelt nummer 2, reiser seg og går to bord i klokkeretningen. Slik får dere nå nye grupper.

3. Den som er nummer 3 sitter igjen med lappene, og to nye medlemmer på gruppa. Vedkommende får nå 2 minutter (med countdown) på å oppsummere og forklare alle lappene gruppa har skrevet for de to nyankomne. Det er ikke nok å lese hva som står i stikkord, man må også forklare hvorfor dette kan føre til kriminalitet.

4. Alle returnerer tilbake til sine originale grupper. Gruppene får to nye minutter på å skrive på flere lapper. De som har vært ute på andre grupper kan nå tilføre nye innspill som de har hørt hos de andre, og alle kan komme på nye momenter.

5. Når tiden er ute, innføres begrepene individforklaring og samfunnsforklaring av lærer. Etter noen eksempler, får elevene i oppgave å sortere lappene sine i individ- og samfunnsforklaringer. Samtidig fikk de vite at de nå ville få poeng for riktig plasserte lapper, og at en av de andre gruppene skulle være dommere for hver gruppe.

6. Når elevene har hengt opp lappene sine i to kategorier, roteres de fulle gruppene i klokkeretningen, slik at hver gruppe blir dommere for en av de andre gruppene. Nå skal de gi ett poeng per årsak, og ett poeng +/- for riktig eller feil plassering på om årsakene kan puttes i individ- eller samfunnsforklaring. Hvis noen av gruppene er i tvil om lappene er plassert riktig, kan de kalle inn den andre gruppa, og be dem forklare plasseringen, og deretter godkjenne eller underkjenne. Til sist gir de den andre gruppa en poengsom, og en vinner kåres.

Ut av dette kom mange gode tanker først om årsaker, og mange refleksjoner ut over i opplegget om hva som faktisk fører frem til kriminalitet. Elevenes diskusjon om årsakene skulle ligge hos individ eller samfunn ble også veldig gode, og elevene fikk tydelig forståelse gjennom at de snakket med hverandre, og ved at de ba de andre gruppene forklare plasseringen av lappene sine der de var usikre.




mandag 26. september 2016

Er demokrati alltid det best fungerende styresettet? Sirkeldebatt med teoretisk utgangspunkt.

Livet i Politikk og menneskerettigheter - aldri kjedelig. Som sedvanen er i en ny klasse, så skal noen illusjoner fjernes. Demokrati og menneskerettigheter er fine idealer, men samtidig ikke uproblematiske, eller i det minste udiskutable, standarder for statsdannelse. Og det, er det ikke alltid så lett å få taket på, når man har gått så mange år i norsk skole.

Dere ser her oppsettet for et samarbeidslæringsopplegg med demokrati som utgangspunkt. Spørsmålene vi skal frem til å diskutere, er:
  1. 1. Kommer verden til å bli mer demokratisk i årene fremover?
  2. 2. Er innføring av mer demokrati alltid ønskelig?

Som inngang til opplegget gjennomgikk vi Robert Dahls demokratidefinisjon. Dahl er jo en klassiker innenfor statsvitenskapen, han brukes i læreboka, og jeg vet at de som evt. velger å studere statsvitenskap møter ham igjen allerede i grunnemnene. Det er dermed viktig både for faget nå og for videre studier at denne definisjonen sitter. Sammen med den diskuterer vi gjerne om Norge er et demokrati ut i fra hvert enkelt kritierium: Hvor stor er den folkevalgte innflytelsen når de fleste av lovene kommer via EØS-avtalen, uten å bli diskutert i særlig grad i Stortinget? Hvor frie er valgene, når vi har en sperregrense på 4 prosent? Er tilgangen til å delta lik, når partifinansieringen favoriserer de store partiene, og når mediene mye sjeldnere inviterer de små partiene inn til debatt? Her er det mye man kan snakke om. Samtidig må jo også dette balanseres, og vi har dermed videre sett på demokratiindeksen, hvor Norge stadig ligger i toppsjiktet. Ut i fra dette kan man ha en relativt god diskusjon om hva demokrati er, samtidig som man kan fjerne seg noe fra idéen om at demokrati er folkestyre, det har vi i Norge, og dermed er alt perfekt.

For å videre utdype demokratiets posisjon i verden, er det veldig mye man kan ta tak i. I år har jeg brukt disse punktene:

  • Aristoteles' klassifisering av ulike styreformer, hvor demokrati er satt som den negative formen av folkestyre. Det er alltid interessant å diskutere majoritetens tyranni med elevene. 
  • Sammen med dette passer Rousseaus General will ypperlig, for å kontrastere flertallets ønsker med flertallets vilje. Her er det massevis av eksempler å ta av: Flertallet er kanskje i mot å innføre bomring eller rushtidsavgift, men det er vel strengt tatt sannsynligvis i flertallets interesse å gjøre det? 
  • I tillegg kommer man jo ikke unna Huntingtons demokratibølger, som viser hvordan verdens stater i tre runder har blitt demokratiske - samtidig som man også, i mellom bølgene, har hatt stadige tilbakeslag. Vi snakker også i den forbindelse om den arabiske våren, og hvordan denne i starten av flere ble tolket som en fjerde bølge av demokratisering. I dag vet vi jo at dette ikke skjedde, og at man i stedet har endt i anarki eller diktatur i mange av statene som på et tidspunkt virket lovende. 
Til sist gikk vi tilbake til demokratiindeksen, og så på hvor stor andel av verdens befolkning som faktisk lever i et demokrati, og hvordan man her deler inn i fullverdige demokratier, mangelfulle demokratier, hybridregimer og autoritære regimer. 

Masse teori, og sånn skal det være. Jeg er veldig glad i å faktisk bruke fagets fedre aktivt, slik at elevene får kjennskap til dem først som sist. Samtidig er det jo dette tungt stoff, og min erfaring er også, som nevnt i innledningen, at det i stor grad er ukjent for elevene. Det må dermed aktiviseres, gjerne med praktiske øvelser, før det skal anvendes i skriving. Min inngang til dette er svært ofte å bruke momenter fra samarbeidslæringsteori, for å aktivisere en kollektiv læringsprosess. Det innebærer at elevene mine alltid sitter etter et relativt godt gjennomtenkt klassekart, hvor de har faste par og firergrupper, som vi anvender aktivt i hver økt. 

Men tilbake til tema, demokrati. Elevene hadde nå da fått masse teori, og de hadde jobbet med oppgaver innimellom. Tid for aktivitet, nærmere bestemt sirkeldebatt. Dette foregår på følgende måte. Elevene fikk i hver gruppe én stor plakat (a3 eller større), som de delte i fire ruter med et stort kryss. De får deretter beskjed om å skrive første overskrift i ruta øverst til venstre. Totalt skulle vi etterhvert ha fire overskrifter, slik disse er skissert i bildet til høyre her. 
Når elevene hadde skrevet den første overskrifta, innføres neste element: Bombetimeren. Det er allment kjent blant mine elever, og også nevnt før i denne bloggen, at jeg er stor fan av denne! Med nedtelling får elevene i hver gruppe dermed tre minutter til å skrive ned alle faktorene de kan komme på som kan underbygge eller forsvare eller brukes som argument for at verden vil bli mer demokratisk fremover. 

Så kommer det viktigste med opplegget, nemlig at elevene flytter på seg. Når bomben er sprengt, må elevene nummereres 1-4 på hver gruppe. Beskjeden er så at alle elever som har nummer 4, reiser seg og går til gruppa som sitter til høyre for dem (stor fordel om gruppene sitter i sirkel!). Når alle har beveget seg, får alle med nummer 1 på gruppa 30 sekunder til å oppsummere for den nyankomne hva gruppa har skrevet. Deretter får de nye gruppene 1 minutt til å skrive inn flere ting som de kommer på, eller som den nyankomne har med seg fra sin gruppe. 

Når minuttet er gått, er det på tide å flytte på nye elever. Nå er det lurt å flytte noen nye, f.eks. alle som har fått nummer 2 går to bord til høyre, alle som har nummer 3 går ett bord til høyre. Så må de skrive inn den nye overskriften, og prosedyren over gjentas: Først ett minutt til å skrive alt de kommer på som kan forsvare/underbygge/brukes som argument for påstanden, deretter flytte en person, deretter 30 sekunder på at den som har nr 1 på gruppa oppsummerer, deretter ett nytt minutt på å tilføye nye ting. Merk at nr. 1 på hver gruppe ikke flyttes - dette for å beholde kontinuitet i gruppene, og for at én person da alltid har oversikt over hver plakat. 

Prosessen gjentas for de to siste rutene, og her er det uendelig med muligheter: Man kan flytte elever frem og tilbake, la forskjellige personer oppsummere, flytte på nytt og gi mer/mindre tid. Det som er viktig å huske på, er bare å heller gi litt for knapt enn litt for mye tid. Dette opplegget fungerer fordi elevene blir litt stressa og "på" pga. timeren og at de skal flytte seg, og at de hele tiden kan bli bedt om å oppsummere det som de selv husker. På grunn av flyttingen må alle alltid ha kontroll og kunne fortelle hva de husker fra de ulike gruppene. Men, hvis de får for god tid, vil denne effekten forsvinne, fordi de rekker å snakke om andre ting og blir ukonsentrerte imens de venter på at tiden skal gå ut. Start dermed gjerne med litt god tid i første runde, og så kan den bli kort etterhvert. Det er bedre å ha flere korte intervaller med elevflytting imellom, enn én lang intervall hvor de går tomme for momenter å snakke om/skrive ned.

Planen med denne bloggposten var å avslutte dette innlegget med bilder av elevenes ferdige plakater. Disse har jeg klart å rote bort, så det var en glipp i planen, men forhåpentligvis er skissen av hvordan opplegget gjennomføres likevel forståelig. Denne metoden kan også med hell brukes på alle mulige emner hvor man har motstridende syn, ulike vinkler inn i argumentasjon, ulike sider av en case som skal diskuteres, eller ganske enkelt for/mot argumentasjon. Man trenger heller ikke ha fire hjørner, det kan godt være to- eller tredeling av arket. I avslutningen er det også fint å skrive, i dette konkrete opplegget avsluttet jeg med at elevene skulle velge ett argument, og skrive ett avsnitt hvor de underbygget dette argumentet. Man kan også gjerne avslutte med en muntlig klassediskusjon, hvor alle skal ta stilling til påstandene og begrunne disse for de andre.




søndag 31. juli 2016

Oppdatering av Delta!

Jeg er medforfatter av læreverket Delta! Samfunnfag for VG1/VG2, utgitt på Cappelen Damm i 2013. Hver sommer er det fornyingstid, og en del av fridagene brukes til å lage årsplaner, skrive nye tekster, oppdatere faktamateriale og lage nye oppgaver til nettsiden. Denne sommeren er i så måte intet unntak, og det er egentlig deilig. Når man er glad i jobben sin, så er sju uker uten faktisk ganske lenge. Legg til at sommerferien tilbringes med to små barn, så er det faktisk veeeldig avslappende å sette seg foran pc-en og lage undervisningsopplegg.

De siste dagene har fokus hos meg ligget på kapitlene våre om økonomi og arbeidsliv. Ikke akkurat mine favorittemaer, det må jeg vel innrømme. Men det er likevel spennende områder å arbeide med, for jeg lærer faktisk en del underveis selv også. I tillegg er det nyttig å faktisk tenke på hvordan undervisningen kan bli spennende, på de hovedområdene som jeg selv har litt mindre giv inn i. Som statsviter fordypet i internasjonal politikk, er det lett å legge hovedtyngde i internasjonale forhold og norsk politikk, men dette er jo også kanskje de to temaene i samfunnsfaget som oppfattes som mest (eller i alle fall mer) krevende (enn de andre hovedområdene). Og mens jeg ikke synes økonomi er like spennende, er det jo et faktum at elevene ofte liker temaene som dukker opp her, i tillegg til at de ser den direkte nytteverdien på en annen måte enn når vi jobber med EUs oppbygging.

Arbeidet har resultatert i fire oppgaver, én om sosial dumping i bilpleiebransjen, én om frafall i videregående skole med fokus på yrkesfag, én om forbrukeransvar og kasting av mat, og én om egenandelsgrensa på boliglån. I tillegg er det mye annet nytt og oppdatert stoff, og mer kommer også, på www.delta.cappelendamm.no. Ta en kikk! :)

onsdag 6. juli 2016

Snart omstart

Jeg har hatt to tredjeklasser i år, én i Religion og etikk, og én i Politikk og menneskerettigheter. Nå er det gått noen uker siden de gikk ut, og blikket begynner å vendes, fra bakoverskuende (tenk at de har slutta) til fremoverskuende (tenk, nå kommer det snart nye elever!). Det er alltid stas, samtidig alltid med en viss melankoli, at jeg går inn i sommerferien. Det er en av yrkets store fordeler, som en kollega av meg så fint sa til elevene på årets vg3-avslutning: "Det er jo ikke bare de du liker som slutter, du blir jo kvitt dem du ikke liker også". I overført betydning: Det er alltid fint, å kunne begynne på nytt, gjøre om, endre og tenke nytt, tilpasse og forbedre, og få en skikkelig prosess ut av sin egen undervisningspraksis.

På den andre siden tror jeg aldri at jeg ordentlig vil venne meg til at elever blir ferdige med skolen. De jeg har jobbet så tett med, med målrettet relasjonsbygging, alle de samtalene, diskusjonene, alle de timene vi deler, og så, *poff*, er de borte. Og de skjønner ikke selv en gang hvor over det er, hvor slutt det er. De sier "vi kommer innom", "vi snakkes", og jeg vet at neida, vi gjør ikke det, de aller fleste av dere ser jeg aldri igjen, fordi det bare er snakk om uker før dere er spredt ut i verden. Og det er jo da nære bånd som brytes, bygd opp gjennom år, bare for å forsvinne når eksamen er over og vitnemålet er delt ut. Så det er alltid vemodig, samtidig som det er så fint, fordi de båndene er så utrolig gode, og fordi det jo er nettopp hele skolesituasjonen og læringsprosessen som legger til rette for at de skal komme på plass.

I år har jeg i tillegg en problemstilling som jeg ikke i like stor grad har møtt før. Begge tredjeklassene mine har vært flinke, og spesielt religionsklassen har slått alle rekorder. Det gjør at jeg nå i ettertid virkelig ser hvor mye fag de har lært i løpet av året, og hvor stor refleksjonsdybde mange av dem har. Det er virkelig merkelig nå å skulle tenke på å starte med samme fag på nytt, i en annen klasse, hvor det faglige nivået (igjen) skal ligge på null, og hvor hele referansebredden skal bygges på nytt. Når jeg tenker på de siste gjennomgangene og de siste vurderingene før standpunkt nå, og på hva som hadde skjedd om jeg hadde gjennomgått det samme i en klasse uten et tilsvarende år med undervisning? De stakkars elevene ville ikke hatt sjanse til å henge med. Og det er utrolig fascinerende som lærer å se at man har fått i gang en så tydelig kollektiv kunnskapsutvikling i en gruppe. Når sammenhengene sitter så godt til slutt som de har gjort nå, så er det dermed vanskelig å forestille seg hvor man skal starte med de nye, fordi jeg har kunnet ta så mye for gitt med de elevene som jeg nå har hatt.

Det blir dermed noen rare uker fremover. Se bakover. Savne. Sette punktum. Se fremover. Glede. Og gjerne alt det samtidig, mens kropp og hode sakte men sikkert gjør seg beredt til et nytt skoleår, som ganske sikkert blir like flott som det forrige.

lørdag 23. april 2016

En aldri så liten debatt om språkpolitikk

Denne idéen er vel verken helt ny eller helt original, men når man sitter der på kontoret og lurer på hva i all verden man skal gjøre, så er det kanskje fint å få sett denne som inspirasjon uansett? Vi er kommet nesten i mål nå med norsken på vg2 ST, og skulle i gang med læreplanmålet som omhandler språkutvikling på 1800-tallet. Vi har jobbet lenge og vel med romantikk og nasjonalromantikk, med mye tekstlesing og -tolkning, så litt variasjon ville gjøre godt.

Jeg starta timen med en kjapp gjennomgang av språkutviklingen frem til 1800-tallet. En kjapp powerpoint til dette ligger her om noen har lyst til å bruke den. Deretter jobbet elevene med et enkelt samarbeidslæringsopplegg. Vi bruker CappelenDamms læreverk Moment, og her er kapitlet delt veldig fint inn i underdeler som viser de ulike synene på hvordan språket norsk skulle lages. I grupper på fire fikk hver elev tildelt én modell, som de leste godt på, for så å presentere disse for hverandre. Her er det godt rom for differensiering, i det både lengde og innhold naturlig nok ligger på ganske ulikt nivå for de forskjellige modellene.

Når alle hadde lest godt på sin del, satte jeg så alle med samme del sammen, slik at vi dannet fire store grupper. Én på hver gruppe fikk så i oppgave å lede en gjennomgang av stoffet, slik at vi sikret at alle hadde fått med seg det vesentligste. Så gikk vi tilbake i små grupper, hvor elevene la frem informasjon om sin modell, mens de andre noterte. Denne delen avsluttet vi så med en kahoot med faktaspørsmål om språkutvikling på 1800-tallet.

Så, var det på tide med paneldebatt. Min erfaring er at det alltid er moro, men at noen lett blir passive. Jeg har dermed med hell forsøkt i andre klasser å få flere med. Dette løser jeg ved å lage roller i gruppene. I denne debatten hadde vi tre elever på hver gruppe, og hver gruppe fikk tildelt en debattant. De som deltok, var:

  1. En embetsmann (etterhvert fikk han navnet Carl)
  2. Johann Sebastian Welhaven
  3. P.A. Munch
  4. Henrik Wergeland
  5. Asbjørnsen og Moe, representert ved Asbjørnsen
  6. Knud Knudsen
  7. Ivar Aasen
I hver treergruppe, hadde de så tre roller:
  1. Debattant
  2. Debatthjelper. Denne deltok også i debatten, gjennom en åpen chat med debattanten. Det betyr at hun/han kan komme med innspill, innlegg, svar osv. som debattanten kunne bruke i debatten. Vedkommende kan også hjelpe til med eksempler og hente fram argumenter
  3. Poengteller. Denne rollen innebærer å telle poeng for en av debattantene fra en annen gruppe. Hun/han må dermed følge nøye med på hva én av debattantene sier, og notere poeng for innlegg, argumenter og motargumenter mot de andre deltagerne.
I treergruppene fikk elevene så en halvtime til å forberede argumenter for sin sak. Her brukte de boka og de notatene de hadde tatt tidligere i økta, i tillegg til internett. Jeg ga her to stikkord: Finne argumenter FOR egen sak, og kritikk MOT de andre.

Etter at halvtimen var gått, samlet vi oss så til debatt i klasserommet. Debattantene ble stilt opp foran, og de starta med 10-20 sekunder (bare noen setninger hver) til å presentere sitt syn. Så var det ordet fritt, og klart for debatt. Jeg var ordstyrer, og passet på å alltid gi dem ordet ved å bruke navnet på deres rollefigur. Slik fikk vi alltid understreket hvem som mente hva i debatten.

Debatten ble meget god, og de ulike synene kom veldig tydelig frem. Elevene var også veldig fornøyde, og flere sa at dette ville de huske veldig godt fordi de hadde hørt hva de ulike sa i debatten. Så får vi se, om det hjelper når vi neste uke skal kjøre muntlig vurdering med utgangspunkt i de samme rollene. Da skal elevene lage debattprogram i radioformat. Det blir spennende!

Her noen blinkskudd fra debatten (selvfølgelig brukt med elevenes tillatelse):

P.A. Munch gyver løs på Henrik Wergeland

Asbjørnsen forklarer forskjellen på Berg og Fjell, mens Knud Knudsen venter på å få ordet

søndag 3. april 2016

Radiodebatt i samfunnsfag

For noen uker siden fikk jeg et godt tips av en annen lærer, som fortalte at han hadde latt elevene lage radiodebattprogrammer om ett av diskusjonstemaene i Politikk og menneskerettigheter. Siden har jeg tenkt: Neste gang vi skal debattere noe, så skal jeg ta metoden i bruk. Og som sagt, så gjort. De siste øktene i Politikk har vi brukt til å lære om oljens posisjon i internasjonal politikk, og videre nå om klimaet, og om norsk klimapolitikk som en av verdens største oljestater. Vi skal i følge læreplanen drøfte både olje og miljø, og sette dette i forbindelse med internasjonalt samarbeid.

Så, da stoffet var gjennomgått, og elevene var arbeidsklare, skred vi til verket. Elevene ble delt i åtte grupper. De diskuterte følgende fire problemstillinger: 

  1. Overnasjonalitet er løsningen på allmenningens problem, 1/JA, 5/NEI 
  2. Demokratiet må ofres for miljøet, hvis det blir nødvendig, 2/JA, 6/NEI 
  3. Vesten har et historisk ansvar for klimaproblemene, og må dermed ta større kutt enn fattige land, 3/JA, 7/NEI
  4. Det er viktigere å redusere fattigdom i verden enn å gjøre noe med klimaproblemene 4/JA, 8/NEI 
Som dere ser er tallene etterpå gruppenummer, gruppe 1 fant argumenter FOR påstand 1, gruppe 5 MOT påstand 1 og så videre. For hver påstand opprettet jeg også et samskrivingsdokument, som begge de to gruppene som arbeidet med den aktuelle påstanden noterte i. Dette slik at de skulle ha mulighet til å forberede seg på hverandres argumenter. Dette kan gjøres via fx. www.samskrive.ndla.no eller www.piratepad.net. 

Elevene fikk så 25 minutter til å samle argumenter for sitt synspunkt. Når forberedelsestiden var over, gikk to og to grupper sammen, slik at de kunne debattere mot hverandre. De fikk da sitte i ro på hvert sitt rom. Hver stor-gruppe valgte så en programleder. På 20 minutter skulle de nå spille inn en radiodebatt på maks 5 minutter om sitt tema. Litt god tid måtte de ha, da flere av gruppene valgte å gjøre flere opptak.

Da opptakene var ferdige, sendte elevene disse til meg på mail, og vi spilte dem av alle fire i klasserommet slik at alle fikk høre de andres produkter. Og de ble jevnt over veldig bra, så dette skal jeg definitivt gjøre igjen!

Noen forslag til ettertanke for senere bruk; dette er også et godt utgangspunkt for å skrive. Jeg ser for meg at det ville være et godt trekk her å gi alle beskjed om at de i etterkant kunne valgt å skrive om ett av temaene som de selv ikke hadde laget debatt på, og dette kunne de gjort med tilgang til notatene som de andre hadde laget i sitt fellesdokument. Det skal jeg prøve i neste runde :)